I barnehagen synger de i dag den sørsamiske salmen Jaa la lov laa (831 i salmeboka), som er en takk til Gud for dagen. Sammen med barna er trosopplærer i Sunndal, May Bente Jønsson, som selv har samisk opprinnelse. Tekst og melodi til den sørsamiske salmen er laget av Ella Holm Bull, May Bentes gammeltante.
Under visitasen ble samenes nasjonaldag også markert med musikk og andre innslag i Ålvundeid kirke.
Se flere bilder fra markeringen av samenes nasjonaldag på Møre bispedømmes Facebook-sider
SAMENES NASJONALDAG: Samenes nasjonaldag 6. februar ble markert med sang og innslag i Ålvundeid kirke under visitasen denne uka. Fra v. trosopplærer i Sunndal, May Bente Jønsson, sokneprest Jan Fredrik Laskerud og biskop Ingeborg Midttømme.
– Som sørsame bosatt på Nordmøre, og som trosopplærer i Sunndal, gleder jeg meg over at samefolkets dag feires i dag av mange over hele landet, sier May Bente Jønsson. Hun er også Møre/Sør-Norge sin representant i samisk kirkeråd.
– I Sunndal startet vi dagen med å feire i en barnehage der vi fortalte litt som samene, historien og kulturen. Vi joiket sammen med biskop Ingeborg og barna ble også med etter hvert, forteller May Bente. – Sokneprest Jan Fredrik Laskerud spilte på gitar og jeg joiket med så godt jeg kunne. Takket være god gitarspilling ble dette ganske bra til slutt, sier hun glad.
– Å være en av få som bor på et sted der det samiske ikke har stor plass er alltid en utfordring. Men det er veldig viktig å synliggjøre det samiske, selv om ikke mange ser eller hører. Det at barna i dag var nysgjerrige; de spurte og de undret, gir meg en glede. Det gir meg en tanke om at man ønsker å vite, man ønsker å lære mer om det samiske, kanskje spesielt på slike dager som i dag, når det samiske synligjøres over hele landet. Det er viktig at selv på steder med få samer (for det er samer overalt) så skal denne dagen feires overalt med glede, understreker May Bente Jønsson.
Se flere bilder fra markeringen av samenes nasjonaldag på Møre bispedømmes Facebook-sider
Biskop Ingeborg har skrevet denne hilsenen i anledning samenes nasjonaldag:
LAHKOE BIEJJINE!
De siste dagene har jeg gått og snakket litt halvhøyt med meg selv. Jeg måtte vende meg til å høre min egen stemme si noe på et språk som ennå ikke er kjent for meg. Vende meg til det så jeg i dag med glede kan si høyt: GRATULERER MED DAGEN!
- februar er en festdag! LIHKKU BEIVVIN! VUORBBE BIEJVIJN! Det er ikke så mange år siden samenes nasjonaldag ble feiret for første gang. Det skjedde i 1993, og siden 2003 har det samiske flagget vært offisielt godkjent.
Samene har lidd stor urett under den hardhendte fornorskningspolitikken fra statens side, men også fra kirkens side. Deres språk ble ved lov skiftet ut med norsk. Det samme gjaldt troens språk; det språket som taler til hjertet og trenger hjertespråkets gjenklang. Forskning har vist oss hvor nødvendig morsmålet er for identitet og utvikling.
Noen er spørrende til hvordan samene som ikke har et eget land, kan feire nasjonaldag? Nasjon er ikke som begrep bare et land / en stat, men også begrep for et folk som er spredd ut over flere stater / flere land. Selv er jeg spørrende til hvor lett vi som majoritetssamfunn glemmer vår nære historie med fornorskning og undertrykking av samene. Hvor lite vekt vi legger på at det er en symboltung nasjonaldag i dag. Jeg kommer aldri til å glemme han som spurte meg som biskop om det var vanlig å holde gravferd på 17. mai? Det tok noen sekunder før jeg skjønte den logiske fortsettelsen; hvorfor er det da vanlig med gravferd 6. februar?
Det er mange minoritetsgrupper i Norge, men samene har som urfolk et særskilt vern. Hva skal dette vernet innebære i vår tid? Hva kan vi bidra med?
FNs barnekonvensjon fastslår at alle barn i land der det bor urfolk, skal kunne lære om landets urfolk for å skape mer likeverdighet mellom folkene. Kirkemøtet har gjort noen offensive vedtak. I trosopplæringsplanen for hele Den norske kirke, er det også fokus på livstolkning og livsmestring. Da er likeverd og rettferd grunnleggende.
For et par år siden tok jeg mot til meg og lærte med den sørsamiske velsignelsen og lyste den over folket som var samlet til høytidsgudstjeneste i Molde domkirke på pinsedag. Ja, du leste rett; det krevde mot. Mot fordi det måtte lyde som en velsignelse. Mot fordi vi ikke hadde gjort det før; det er vel ingen samer her?
Der tok vi feil. Både håndtrykket og ansiktsuttrykket på han som etter gudstjenesten tok meg i hånda og takket, talte sine tydelige språk. Derfor har jeg de siste dagene øvd på sørsamisk gratulasjon og barnesalme. Jeg er på visitas og starter denne dagen med å feire samenes nasjonaldag i en barnehage. Der skal vi sammen synge fra salmeboka på nummer 831. DÅEREDH AMMA! (Bli med!)
Ingeborg Midttømme
Møre biskop